Lipidosis hos dverghamster

Jeg har lest meg opp mye på ulike helseplager det siste året hos alle 3 dvergartene og jeg har begynt å se ett mønster. Jeg var kjent med ordet og hva lipidosis er da dette er ikke uhørt i arten roborovski dverghamster som var min første art jeg startet oppdrettet med, derimot er det ikke blitt snakket noe om dette når det kommer til vinterhvit dverghamster og campbells dverghamster og det kan se ut til at enkelte helseplager som har blitt vanligere i de 2 artene kan stamme fra tilstanden.

Hva er lipidosis?

Lipidosis eller på norsk, 'lipid lagring forstyrrelse' er oppsamling av fett på kroppen mer så oppsamling av overflødig fett på plasser hvor det ikke er så praktisk at det blir lagret, dette er da en metabolsk tilstand. På robo er dette relativt vanlig at det forekommer om de lever av feil diett med for mye fett og karbohydrater som fører til overvekt eller om noen skulle komme på å avle på det i flere generasjoner.

"en lipid lagring forstyrrelse er en av en gruppe arvelige metabolske forstyrrelser der skadelige mengder fett eller lipider samler seg i enkelte kroppceller og vev" Hva som da dukker opp når man søker ordet lipidosis på google og viser da dette fra wikipedia.

Hos vinterhvit og campbells lagrer de ikke bare fettet på brystkassen men også magen og under armene/fram potene. Det kan derfor føre til problemer med fullstendig mobilitet, de kan slite med å rengjøre seg selv på duftkjertel og nedentil som kan føre til problemer som tett duftkjertel, betent duftkjerter og i værstefall duftkjertel kreft. Skjeve tenner og overvekst av tenner er heller ikke uvanlig ved tilstanden som da gjerne krever trimming av tennene.

Fettøye og lipidosis

Jeg tror jeg ser ett mønster på hvitt og rødt fettøye og lipidosis. Ved tilstedeværelsen av lipidosis ser jeg å mønsteret på oppblomstring av både hvitt og rødt fettøye. Jeg har også hatt vinterhvit med lipidosis som slet med hvitt fettøye selv og det er så langt eneste vinterhviten med fettøye jeg har hatt men også så langt eneste med lipidosis jeg har hatt i oppdrettet.

Hvordan unngår man lipidosis som oppdretter?

Avlsdyr som holder seg innenfor visse vektmål ser ikke ut til å ha problemer med lipidosis.

Hos vinterhvit er disse målene for hunner 35-55 gram, jeg personlig sikter meg inn på 40-50 gram på hunner. Hos vinterhvit hanner anbefaler jeg 45-65 gram. Med disse vektene ser jeg ikke tilstedeværelsen av tilstanden så langt.

Campbells hunner vil jeg anbefale ca 40-55 gram og hanner 45-70 gram. Det kan hende enkelte i 65-70 gram kan slite med lipidosis men føler det er enkelte som er fine og slanke mens andre har lipidosis i den størrelsen så bør vurderes individuelt og sak til sak.

Hamstere over disse vektmålene og jeg ser at de aller fleste nesten alltid sliter med lipidosis, noen mildere enn andre.

Som oppdretter må man bare prøve å selektere avlsdyr som ikke er særlig store og som ikke ser ut til å lagre fett unødig på kroppen.

Om man har linjer med lipidosis man ikke ønsker å gi opp avlen på så vil seleksjon av mindre og mindre dyr innenfor mer normale vekter på arten og kjønnet hjelpe og det ser da ut til å bli kvitt problemene av erfaringen jeg har så langt.

Hvordan unngår man å kjøpe hamster med lipidosis som kjøper?

Spør om lengdemål og vekt på foreldrene og hamsteren du kjøper. Er foreldrene gode vekter i forhold til anbefalingene for arten og kjønnet? Kjøper du største ungen fra kullet eller kjøper man runten fra kullet, det å kan spille en rolle.

Vinterhvit hunner: 35-50 gram

Vinterhvit hanner: 45-65 gram

Campbells hunner: 40-55 gram

Campbells hanner: 45-70 gram

Om oppdretter svarer at foreldrene er større enn disse målene vil avkommene trolig slite med lipidosis da foreldrene trolig gjør det de også, disse målene er hva jeg ser er gode vekter hvor man gjerne unngår problemer med lipidosis. Noen individer kan være foruten lipidosis selv om de er større enn vektmålingene nevnt ovenfor men det er ikke normalen i de aller fleste tilfeller fra hva jeg har merket. Valper selges gjerne i en alder av 6-8 uker og man kan begynne å se om unger fra kullene ender opp med tilstanden fra 4-5 uker og opp til 8 uker så spør om bilder og hva nåværende vektene er på valpene ved kontakt. Det kan derimot også gå opp til 4-6mnd før tilstanden merkes skikkelig i en hamster.

Kan man ikke bare slanke dem?

Nei dessverre merker jeg at det å slanke dem ikke er hverken enn langvarig løsning eller en sunn løsning for hamsteren. De er rett og slett født sånn hvor kroppen lagrer fettet på denne måten og vil derfor slite med det hele livet. Å prøve å slanke dem krever å sulte dem noe jeg ikke ser på som god dyrevelferd, det vil heller ikke ha god effekt eller gi ønsket resultat.

Matvarer å unngå

Disse matvarene kan forværre tilstanden til hamsteren og bør derfor unngås.

• Frukt og de fleste bær. Det er unødvendige karbohydrater for hamstere som sliter med en metabolsk tilstand.

• Pasta og ris. Mye stivelse og unødvendige karbohydrater dvergartene ikke har behov for. Campbells bør generelt ikke får dette uansett.

• Grønnsaker som:

  • Mais.

  • 
    

• Store mengder nøtter. Nøtter er viktig kilde til essensielle fettsyrer men, de har mye fett i seg og bør derfor gis i minste porsjon for arten. Hos dverger er 1 nøtt i uken nok. Ruler gjerne på ulike typer for hver uke, en uke med peanøtt, en uke med valnøtt etc.

• Solsikkefrø og gresskar frø som snacks. Fett, mye fett og det trenger de ikke mer enn nødvendig av.

  • Ikke gi solsikkehoder til hamstere med metabolske tilstander. Generelt er disse ett dårlig produkt å gi da overdosering av spesielt selen kan forekomme da oljefrø er smakfulle og vil bli prioritert å spises først av matlageret som fører til stort inntak av ett veldig fettrikt frø på kort tid.

• Minsk tilgangen til sprays, spesielt sprays av oljeholdige frø som lin/flax.

• Karbohydrat rike sprays bør kanskje også minske hvor ofte de får tilgang til det, sprays med mye karbohydrater er ofte korn. Sprays med frø hamsteren ikke har i matmixen vil jeg si kan stå og være det man gir mest av mens frø som gjerne er i matmixen kan minimalisere hvor ofte det serveres.

• Babymat / babygrøt.

• Havregryn. Samt bygg gryn etc. knust/flaket og puffet korn og ris er raskere fordøyd og rike på karbohydrater.

• Kokosflak. Mye fett.

• Snacks fra dyrebutikk som yoghurt drops, gnager sticks etc.

Matvarer å gi ved lipidosis

Matvarene listet opp her kan ha en god effekt på å ikke gjøre tilstanden værre og hjelpe å holde hamsterens vekt på det laveste man kan få det. Husk derimot at alt skal gis med måte, store mengder av en type matvare selv om det skal ha en god effekt vil føre til negative effekter. Gi alt med måte og i porsjoner egnet for arten.

• Urter er første matgruppen men det er mer spesifikke urter som har god effekt på metabolisme og kan være fint å ha som en fast del av dietten noe urter uansett skal være hos dverghamster.

  • Løvetann, blomst, blader, frø og rot.

  • Oregano.

  • Rosmarin.

• Frø som kan gis som snacks eller sammen med frømixen de får. Bare bruk en kalkulator til å regne ut ny næringsverdi om man endrer oppskriften.

  • Cumin

  • Bukkehorn kløver frø. Gi varsomt! Kan senke blodsukkeret/blodtrykket og kan bli farlig om det gis for mye av. Det holder nok med 2-5 frø pr porsjon.

• Timotei høy og eller alfalfa høy. Høy er en relativt viktig del av dverghamsternes diett og bør være tilgjengelig 24/7 for dem. Timotei og alfalfa er de 2 mest egnet får jeg inntrykket av når det kommer til diabetes og trolig også lipidosis. Alfalfa har relativt mye protein og bør unngås hos eldre hamstere. Alfalfa er også naturlig funnet av vinterhvit dverghamster.

• Levende insekter. Levende insekter om mulig kan være greit å erstatte tørkede insekter når det lar seg gjøres da de har mer vann i seg og er derfor mindre konsentrerte med

• Mat laget for overvektige hamstere. Getzoo light er ett godt alternativ man bør gå over til, eller noe tilsvarende.

• Grønnsaker:

  • Agurk

  • Brokkoli. Brokkoli er en fin grønnsak man kan gi.

  • Gresskar

  • Selleri

  • Sikori

  • Squash / Zucchini

• Spirer. Spirer og mikrogrønt er en veldig fine matvarer å servere hamstere. De har lettere fordøybare karbohydrater, de har mer vitamin og mineral innhold enn frøene har før spireprosessen og de er smakfulle for hamsterne. Lister over trygge spirer finner man under ernæring. Spirer kan gjerne stå i buret 24/7.

Husk ferskmat skal ikke gis til dverger hver dag. Anbefaler max 3 dager i iuken men med metabolsk forstyrrelse 1-2 ganger i uka og vær mye mer påpasselig med porsjon størrelsene, mange gir alt for store porsjoner ferskmat til hamsterne sine.

Vinterpels

Vinterhvit dverghamster får vinterpels fra slutten av sdeptember-desember og kan vare til januar-april. Når vinterhvit dverghamster er i vinterpelsen sin vil de gå ned i vekt og enkelte kan miste så mye som 20 gram, men de kan se rundere og mer 'chonky' ut da kroppen danner ett lag med hypodermisk fett så de holder varmen bedre så de kan ha gått ned en del i vekt og allikevel se runde og fyldige ut selv om de ikke nødvendigvis er det. Vinterpelsen og vekt/utseende i den perioden vil derfor ikke gi inntrykket av helse tilstanden som er i sommerpelsen.

Hvit hamster ≠ Vinterpels.

Søvn

Søvn er også viktig for metabolismen så ikke vekk hamstere med mindre det er nødvendig for å dra til veterinær eller ved evakuering av boligen. Utetid, helsesjekk og sjekk om hamsteren lever kan gjøres uten å vekke hamsteren, spesielt når det skjer ofte som jeg ser mange poster om, man må bare smøre seg med litt tålmodighet.

Campbells og roboer er veldig rutinerte dyr som raskt lærer seg faste matvare rutiner og tidspunkter samt de er gjerne naturlig våken på dagtid så det er lett å starte en rutine hvor man da kan utnytte dette til helsesjekk og utetid uten å påvirke søvnen til hamsteren.

Jevnlig vekking av hamster har en negativ effekt på helsen generelt men kan da forværre den metabolske forstyrrelsen betydelig. Jeg har en egen blogg som går innom temaet som er linket under denne.

Burstørrelse og buraktivitet

Tilgangen til fysisk aktivitet er viktig generelt men hvertfall viktig med noe som lipidosis. Inaktivitet og lite bevegelse kan forværre tilstanden og føre til andre helseproblemer og symptomer. Inaktivitet og dårlig med plass for aktivitet kan forværre tilstanden betydelig og føre til at hamsteren legger på seg mer noe man må prøve å minimalisere og forebygge da de vil allerede slite med problemer pga tilstanden.

Løpehjul

Ett stort nok løpehjul for arten som fungerer er viktig. Roboer kan ha hjul på mellom 21-28cm, og om det går lett rundt selv 33cm. Vinterhvit og campbells flest bør ha hjul på 28-33cm, noen kan klare seg med 25cm men mindre kan bli problematisk for ryggen over tid og de er ofte veldig smale over løpebanen for dem å komfortabelt løpe på, spesielt med lipidosis når de er mye rundere enn normalt.

Løpehjulet må være heldekkende over løpebanen og må kunne snurre rundt uten at hamsteren sliter for mye.

Vinterhvit dverghamster er veldig rolig på løpehjulet kontra campbells og roboer. Vinterhvit småløper/jogger og tar oftere pauser i hjulet og løper gjerne bare korte perioder av gangen men de har fortsatt stort behov for tilgangen på løpehjulet.

Campbells og roboer er gjerne mer aktive på løpehjulet og roboer løper gjerne 10-20km på dem.

Hamsterball er ikke noe man skal bruke! Hamsterball fører til stress og skader.

Utebinge og utetid

Utebinge for hamstere som er komfortabel med det noe ikke alle hamstere er. For noen hamstere er utebinger bare stress og fører til uro og da er det ikke ett optimalt alternativ for aktivisering. For hamstere som liker utebinger er det derimot en fin måte å holde de aktive og i bevegelse på.

Burstørrelse og aktivitet

Det er viktig hamsteren har plass å aktivisere seg på. Mye av aktiviseringen de gjør er mer passiv og kan være så simpel som å bare gå rundt. Hamstere liker å gå og løpe rundt buret og ikke bare på løpehjulet. Det er derfor viktig buret har stor nok plass de kan bevege seg på og ha alt nødvendig i buret atpåtil.

Graving

Graving av tuneller hjelper også på helsen til hamstere og er en form for aktivisering som gir både fysisk aktivitet og mental aktivitet. Graving kan derfor ha en positiv effekt på å danne muskelmasse og holde vekten i den lavere rangeringen.